Kast deg ut i det

– Da barna ble voksne og flyttet ut, kjente jeg at jeg måtte fortsette å gjøre noe med mening. Da kom tanken om å hjelpe barn som sliter i hverdagen og ikke har et ordentlig hjem, sier Anita.

Som for veldig mange andre som vurderer å bli fosterhjem, var de usikre på om de skulle ta steget ut.
‍

– Vi snakket da med andre fosterhjem, og ble tipset om å melde oss på kurs. Det var veldig lærerikt, og etter hvert ble vi sikre på at dette var riktig for oss, forklarer Anita.

‍

– Man blir så utrolig glad i de barna som kommer hit, men det er mange opp- og nedturer. Samtidig er alt sammen verdt det når vi ser at vi bidrar til å gi dem et bedre liv.

‍

– Vil ikke bytte mot noe

Hun er ikke alene om å dele nettopp denne oppfatningen. Marianne og mannen Runar har til sammen hatt åtte beredskapsbarn, tre barn på avlastning og ett fosterbarn. De kjenner seg veldig igjen i det Anita sier.
‍

– Barna har ofte mye bagasje, og det er det viktig å være klar over. Du blir ikke fosterhjem hvis du ikke eier tålmodighet og ikke tåler kritikk. Du kan heller ikke gi opp underveis. Dette er forpliktende, sier hun og fortsetter.
‍

– På den andre siden får du så utrolig mye igjen, og personlig ville jeg ikke byttet ut denne jobben mot noe.
‍

Hun viser videre til den positive utviklingen man ofte ser hos barna.

‍

– Man merker fremgang på flere områder. Det er selvsagt veldig givende når vi får gode tilbakemeldinger fra samarbeidsinstanser - og ikke minst fra barna selv.

‍

– Ute etter mangfold

Vi i Team Olivia Fosterhjem har kontinuerlig og tett oppfølging av alle fosterhjem.

– Man står på ingen måte alene. Fosterhjemmet skal utøve omsorgen, mens vi har fagkompetansen og skal veilede og støtte fosterhjemmet. Vi gir også opplæring, og i løpet av året arrangerer vi både fagdager og gruppeveiledning, forklarer hun.

Det er nok flere årsaker til at mangelen på fosterhjem er stor, men erfarer at mange ikke tror de er egnet som fosterhjem - som likevel er det.

‍

– Mange tror vi kun er ute etter såkalte A4-familier, men sannheten er at vi er ute etter mangfold. Alle typer familier, uavhengig av kjønn, etnisitet og så videre, er i utgangspunktet interessante. Det viktigste er at man har tid, overskudd og et trygt, stabilt hjem hvor barna kan få støtte og omsorg, forklarer hun.

‍

Hun oppfordrer de som er nysgjerrige til å ta kontakt så fort som mulig.

– Det er dessverre en åpenbar mangel på fosterfamilier. Hvis du tenker at du har mulighet til å hjelpe, tar vi gjerne en uforpliktende samtale, avslutter hun.

‍

– Står ikke alene

Ifølge Bufdir er det per desember 2020, over 250 barn som står i fosterhjemskø.

‍

– Det er dessverre alltid barn som trenger hjelp, og i forbindelse med høytid og ferier blir det for mange barn ekstra vanskelig. Det samme har vi sett under pandemien.

‍

Disse to familiene er begge tilknyttet oss i Team Olivia Fosterhjem, og det gleder oss at de har en tydelig oppfordring til alle som lurer på om de kan eller har mulighet til å være fosterhjem.
‍

– Man burde bare kaste seg ut i det. Meld dere på et kurs. Da får dere gjerne svar på om det er noe for dere, oppfordrer Anita.
‍

Både hun og Marianne understreker at man får god veiledning og har tett dialog med Team Olivia Fosterhjem både før, under og eventuelt etter at man har ansvar for barnet.

‍

– Dette er nok den største fordelen med å velge å bli fosterhjem via en privat aktør. De er utrolig profesjonelle og stiller alltid opp ikke minst i forbindelse med formaliteter hvor diverse instanser er involvert, sier Marianne.